Samefolkets dag

​Samene har i lang tid vært et urfolk som har blitt undertrykt. Samer ble forsøkt fornorsket, de ble nektet skolegang på norsk skole og de ble nektet å snakke samisk. Samenes natur og åndetro ble forsøkt kristnet. Først i nyere tid forandret synet på samene seg. Samenes situasjon ble utredet og samene fikk rett til å ta vare på samisk språk og kultur. Fra 1945 og fram til 1990 fikk samene blant annet Sameloven og Sametinget. Norges Grunnlov ble i 1988 endret slik at samer som landets urbefolkning skulle få samme rettigheter som landets befolkning forøvrig. (Kunnskapsdepartementet, 2006) ​

Vi er inne i en periode i prosjektet der vi skal legge vekt på temaet etnisitet og religion. Samefolkets dag nærmet seg og hvem dag er vel bedre å markere enn denne? 
 
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier «at barnehagen skal bidra til at barna (…)

• blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.»

     (Kunnskapsdepartementet, 2006).
 
Dagen ble markert over to dager med diverse formingsaktiviteter som tegning av flagget, reinsdyr, snøscooter og lage armbånd med de samiske fargene i.  

​Vi prøvde oss på lassokasting på «reinsdyrgevir» (dessverre hadde vi bare elggevir) og rebusløp med spørsmål om samefolket. Vi lyttet til samisk musikk og lærte oss å joike.

​I samlingsstund fikk vi møte reindriftsamen Ante som satt i lavvoen sin. Ante viste oss hvordan vi skulle kaste lasso på reinsdyr, telle til 3 og si «god dag» på samisk. 
Den siste dagen ble avsluttet med dramatisering av det samiske eventyret «Den magiske gryta».

​
​Kilder
Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 2006. Kunnskapsdepartementet. 
 
Kunnskapsdepartementet. Temaheftet om samisk kultur i barnehagen. 2006. Kunnskapsdepartementet.